Innen samferdsel er det i dag stort fokus både for å senke planleggingstiden betydelig. På politisk hold er det uttalt at planleggingstiden skal halveres. Dette er også høyt prioritert hos de store byggherrene innen samferdsel. Hittil er ikke denne utfordringen løst. Noe av grunnen til dette er at det kreves samarbeid og store ressurser på tvers av fag og formelle roller.
Å løse denne oppgaven var for stor for en enkelt aktør med hensyn på ressurser, kompetanse og koordinering. Man satte derfor sammen en faglig bred og kompetent gruppe fra ulike aktører innen plan- og prosjekteringsnæringen for å ta tak i denne problemstillingen, og søkte Norges Forskningsråd om midler for å støtte opp under et FoU-prosjekt. Forskningsrådet stilte seg positive, og prosjektet «Samtidig Prosjektering i samferdselsprosjekter» ble igangsatt i 2016 med varighet på 4 år fram tom. 2019.
Prosjektets overordnede ide var å utvikle en metodikk for å redusere plan- og prosjekteringstiden innen samferdselsprosjekter med minimum 50% kalendertid. Dette vil spare det norske samfunn for svært store summer gjennom tidligere realisering av den samfunnsøkonomiske gevinsten. I hovedsak fokuserer forskningsprosjektet på den «tekniske» metodikken og utførelsen av selve prosjekteringen. Underveis i prosjektet har det også vært nødvendig å skule noe til den offentlige planbehandlingstiden da det her ligger et minst like stort og viktig potensiale for tidsinnkorting.
Prosjektnavnet ble etter hvert utvidet for å få med at metoden også omfatter «Planlegging» i tillegg til «Prosjektering». I det etterfølgende er derfor benyttet forkortelsen «SPP» som står for Samtidig Plan og Prosjektering (innen samferdsel).
Kort forklart er Samtidig Plan og Prosjektering (SPP) en strukturert tilnærming til tverrfaglig teamarbeid i prosjekter for å effektivisere planlegging i samferdselsbransjen. Oppgaver løses parallelt ved bruk av godt forberedte samhandlingssesjoner. Disse sesjonene blir kjørt etter en avtalt frekvens gjennom hele prosjektertingstiden. Dette fører til at prosjektdeltagere, oppdragsgivere og ev. andre interessenter utformer løsninger og tar beslutninger sammen.
Samferdselsbransjen har siste 5-10 år gradvis påbegynt en endringsprosess gjennom innføring av 3D-modellering/BIM (Building Information Modeling) av prosjektene.
Til tross for denne teknologiske forbedring har samferdselsbransjen ikke klart å realisere det store potensiale for effektivitetsforbedring som plan- og –prosjekteringsprosessen har. Nå ser vi det påkrevet for oss selv og samfunnet og ta ut dette potensialet. Den vesentligste faktoren for slik utnyttelse er bedre samhandling og parallellarbeid. Målet er derfor utvikling av «Samtidig Plan og Prosjektering» i samferdselsprosjekter.
Prosjektet skal utvikle en arbeidsform blant annet basert på erfaringene fra andre metoder (f.eks. ICE, VDC, Concurrent Design, Lean og Scrum) og mulighetene som BIM gir, men samtidig er spesielt tilpasset samferdselsprosjekter.
Gevinsten av SP er avhengig av at IKT-verktøyene er tilpasset for å støtte opp om behovene. En stor andel av prosjektbudsjettet er derfor øremerket utvikling og tilpasning av partenes egne systemer.
Det viktigste bidraget til spredningen av metodikken er denne nettsiden. Målet med nettsiden er skape en arena hvor prosjektdeltakere kan kjapt og gratis få tilgang metoden. Dette er uttalt mål i FoU-prosjektet. Alle partnerbedriftene er i dag i mer eller mindre grad i gang med arbeidsformer og verktøy innen Samtidig Plan og Prosjektering. Den fulle og systematiske tilnærming skal innarbeides på sikt. FoU-gruppens medlemmer deltar i en rekke fora for å spre kunnskap om metoden utover selve prosjektgruppen.
I 2015 ble det organisert opp en bred og tverrfaglig gruppe for å jobbe med prosjektet fra følgende firma:
Jobber med prosessledelse og prosjektanalyser innenfor kostnader, usikkerhet, gjennomførbarhet og løsningsutvikling.
otto.erster.bergesen@metieroec.no
Jobber med ledelsesstøtte innenfor prosjekter og prosjektintensive virksomheter. Virksomhetsutvikling, strategiske analyser, eierstyring, prosjektledelse, prosjekteringsledelse, kostnadsestimering, usikkerhetsstyring, etc.
Jobber med disiplinen BIM innen samferdsel i alle planfaser. Over 15 års erfaring med bruk av BIM i prosjekter både i forhold til prosess og visuelle sluttprodukter.
Jobber som BIM koordinator i samferdselsprosjekter i alle planfaser. Arbeidet omfatter administrasjon av BIM-server, interne rutiner for samhandling samt bistå eller lede tverrfaglig koordinering i prosjektene.
alexander.smidt.olsen@metieroec.no
Ansvar for avdeling for virksomhetsutvikling i Metier OEC. Jobber med eierstyring, verdistyrt prosjektutvikling, metodeverk for prosjektering, og prosjektledelse.
Jobber med virksomhetsutvikling, eierstyring, analyser, prosjektledelse, usikkerhetsanalyser mm. Planlegging- og prosjektstyringserfaring fra flere store samferdsel prosjekter.
Arbeider som VDC og BIM manager i store Samferdsel prosjekter, og er VDC sertifisert ved Stanford. Driver aktivt med prosjektutvikling, samhandling og digitalisering.
Prosjektleder for ulike implementasjons- og metodeutviklingsprosjekt som Trimble er involvert i. I tillegg produkteier for Novapoint Tunnel, Bru og Armering.
Arbeider med metodeutvikling, prosessledelse og støtte i endringsprosesser fortrinnsvis innen Integrerte Operasjoner. Har lang operativ erfaring fra arbeid med implementering, prosessledelse og videreutvikling av Concurrent Metodikk (ICE).
hwlepsis.com
Jobber med teknologi- og metodeutvikling inne Integrerte Operasjoner. Er spesielt interessert i prosjekter som søker å utvikle tettere koblinger mellom arbeidsprosesser og understøttende teknologi.
Arbeider med interessentledelse, strategi og forretningsmodeller, prestasjonsmåling og benchmarking, prosjektmodeller, osv.
Gruppeleder for det største BIM-miljøet i Sweco og arbeider med å utvikle rutiner og metodikk for effektiv modellbasert plan og prosjektering. Arbeider med kursing i VDC, er prosjektleder og prosjekteier i prosjekter hvor samtidig plan og prosjektering er sentral metodikk.
harald.hanssen@sweco.no
Prosjektdirektør “fremme i skoene” med ansvar for eierstyring og ledelse i megastore Infra- og byggeprosjekter. Bred erfaring med mentorskap og utvikling og implementering av prosjektmodeller.
kristin.lysebo@banenor.no
Fagansvarlig BIM i Bane NOR og jobber med koordinering og utvikling av alle BIM oppgaver i divisjon Utbygging på tvers av de store utbyggingsprosjektene våre. Jobber med BIM samarbeid i samferdselsbransjen i Norge og Norden.
I 2015 ble det organisert opp en bred og tverrfaglig gruppe for å jobbe med prosjektet fra følgende firma:
Jobber med prosessledelse og prosjektanalyser innenfor kostnader, usikkerhet, gjennomførbarhet og løsningsutvikling.
otto.erster.bergesen@metieroec.no
Jobber med ledelsesstøtte innenfor prosjekter og prosjektintensive virksomheter. Virksomhetsutvikling, strategiske analyser, eierstyring, prosjektledelse, prosjekteringsledelse, kostnadsestimering, usikkerhetsstyring, etc.
Jobber med disiplinen BIM innen samferdsel i alle planfaser. Over 15 års erfaring med bruk av BIM i prosjekter både i forhold til prosess og visuelle sluttprodukter.
Jobber som BIM koordinator i samferdselsprosjekter i alle planfaser. Arbeidet omfatter administrasjon av BIM-server, interne rutiner for samhandling samt bistå eller lede tverrfaglig koordinering i prosjektene.
alexander.smidt.olsen@metieroec.no
Ansvar for avdeling for virksomhetsutvikling i Metier OEC. Jobber med eierstyring, verdistyrt prosjektutvikling, metodeverk for prosjektering, og prosjektledelse.
Jobber med virksomhetsutvikling, eierstyring, analyser, prosjektledelse, usikkerhetsanalyser mm. Planlegging- og prosjektstyringserfaring fra flere store samferdsel prosjekter.
Arbeider som VDC og BIM manager i store Samferdsel prosjekter, og er VDC sertifisert ved Stanford. Driver aktivt med prosjektutvikling, samhandling og digitalisering.
Prosjektleder for ulike implementasjons- og metodeutviklingsprosjekt som Trimble er involvert i. I tillegg produkteier for Novapoint Tunnel, Bru og Armering.
Arbeider med metodeutvikling, prosessledelse og støtte i endringsprosesser fortrinnsvis innen Integrerte Operasjoner. Har lang operativ erfaring fra arbeid med implementering, prosessledelse og videreutvikling av Concurrent Metodikk (ICE).
hwlepsis.com
Jobber med teknologi- og metodeutvikling inne Integrerte Operasjoner. Er spesielt interessert i prosjekter som søker å utvikle tettere koblinger mellom arbeidsprosesser og understøttende teknologi.
Arbeider med interessentledelse, strategi og forretningsmodeller, prestasjonsmåling og benchmarking, prosjektmodeller, osv.
Gruppeleder for det største BIM-miljøet i Sweco og arbeider med å utvikle rutiner og metodikk for effektiv modellbasert plan og prosjektering. Arbeider med kursing i VDC, er prosjektleder og prosjekteier i prosjekter hvor samtidig plan og prosjektering er sentral metodikk.
harald.hanssen@sweco.no
Prosjektdirektør “fremme i skoene” med ansvar for eierstyring og ledelse i megastore Infra- og byggeprosjekter. Bred erfaring med mentorskap og utvikling og implementering av prosjektmodeller.
kristin.lysebo@banenor.no
Fagansvarlig BIM i Bane NOR og jobber med koordinering og utvikling av alle BIM oppgaver i divisjon Utbygging på tvers av de store utbyggingsprosjektene våre. Jobber med BIM samarbeid i samferdselsbransjen i Norge og Norden.
Samtidig prosjektering er et Forskning og utviklingsprosjekt (FoU) som utforsker hvordan man kan effektivisere prosjektering gjennom nye arbeidsmetoder. Det er utviklet og testet en metode for samtidig prosjektering. Dokumentasjon av utprøvingen av samtidig prosjektering og planlegging i ulike former for sesjoner har vært en viktig komponent i arbeidet, både for å måle effektene av de nye metodene og som et grunnlag for justering av disse underveis.
Nedenfor presenteres resultater fra konkrete prosjekter innenfor bygg og anlegg og samferdsel. Dette bygger på data innhentet gjennom spørreundersøkelse som gjennomført vinteren 2019. Respondentene ble rekruttert fra kjente, gjennomførte prosjekter der samtidig prosjektering hadde vært aktivt anvendt.
1. Utbygging Bispevika
2. Bygg Haugesund 2020
3. Intercity Sørli-Hamar-Lillehammer
4. E39 Mandal øst- Kristiansand vest
5. Prosjektering av jernbane
6. Håneskrysset
7. Intercity Dovrebanen, Venjar – Langset
8. Bybanen BT4
9. E18 Hånes krysset
10. E6 Oslo Øst
11. E6 Storhove-Øyer
12. E6 Moelv-Øyer
13. E6 Arnkvern – Moelv
14. Felles prosjektet Ringeriksbanen og E18
15. Statlig sikkerhetsprosjekt
De følgende figurer/tabeller presenterer viktige resultater fra kartleggingen.
Første tema var kvaliteten på gjennomførte prosjektmøter som del av SP-metodikken
Generelt er det moderat til sterkt positive vurderinger av disse, men også fortsatt med tydelig potensiale for forbedring.
Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om arbeidssesjoner for å gjennomføre prosjektering og fatte beslutninger.
Resultatene er også her gjennomgående positive, men igjen med potensiale for forbedringer i både klarere målsetninger, å forholde seg til målsetningene og at deltakerne kan stille bedre forberedt. Svært positivt er at sesjonene synes å være egnet for å løse problemer på tvers av disiplinene.
Hvordan gikk implementering av samtidig prosjektering i deltakerfirma?
Bildet er også her det samme, gjennomgående positive vurderinger, men med utfordringer knyttet til både verktøy, kommunikasjon og infrastruktur for samarbeid. De viktigste funnene ansees å være knyttet til målingen av gevinster ved samtidig prosjektering.
Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad samtidig prosjektering har gitt/svakere resultater sammenliknet med tradisjonell tilnærming.
Her er det betydelige gevinster på nesten alle dimensjonene, kun fleksibilitet vurderes lavere. Dette er sterke argumenter for å ta i bruk metodikken.
Det ble videre kartlagt hvilken forbedring prosjektene har oppnådd.
Alle parameterne vurderes i «riktig retning», altså det brukes mindre tid eller påløper lavere kostnader til kommunikasjon, overtid, total varighet og kostnader, osv.
Det ble også stilt noen kvalitative spørsmål, det første om hva respondentene syntes var positivt ved samtidig prosjektering:
Beslutninger og løsninger | Møter | Prosjekter | Arbeidsmiljø |
– Bedre fokus på løsninger – Bedre samarbeid mellom disipliner – Kunden ble involvert i beslutninger | – Møtedeltakere var bedre forberedt – Ingen planlegging i møter, kun beslutninger – Fokus på planlegging av møtet på forhånd | – Avklarer de sentrale utfordringene for prosjektet – Kunnskap om store forandringer i prosjektets planlegging og byggefase | – Bedre arbeidsmiljø med interdisiplin samarbeid – Prosjektledelsen møter personlig |
Som tabellen viser gir metodikken er rekke fordeler både rundt realiserte løsninger, møter og arbeidsmiljø.
Nr. | Spørsmål | Svar |
1 | Hvilke erfaring har du med samtidig prosjektering og lignende prosesser? | Har jobbet som prosjektleder i store vei- og jernbaneprosjekt. Er Stanford VDC-sertifisert og har brukt metodikken på blant annet InterCity Dovrebanen og veiprosjekter på E6 Innlandet. |
2 | Hvordan har Nye Veier brukt og planlegger å bruke samtidig prosjektering i sine prosjekter? | Nye Veier stiller krav til samtidig prosjektering og VDC i sine kontrakter, og jeg tror det er noe Nye Veier vil fortsette med. Samtidig prosjektering gir mulighet til å kjøre en effektiv prosjekteringsprosess som utnytter fagpersoner best mulig. Dette er en metodikk som passer godt til Nye Veier som en slank byggherreorganisasjon. Metodikken gir mulighet til å sikre oversikt og kvalitet i prosjektene, og understøtter en tillitsbasert kontrakt med felles forståelse. Dette danner grunnlag for et åpent og mer effektivt samarbeid. |
3 | Hva vil du si er den største gevinsten ved å bruke samtidig prosjektering i et samferdselsprosjekt? For byggherre, entreprenør og rådgiver? | Generelt vil jeg si den største gevinsten er at metoden legger opp til at flere personer i prosjektgruppen får økt ansvar. Sesjonene gjør at fagpersonene i større grad forstår helheten i prosjektet. Dette gir dem mulighet til å optimalisere prosjektet som helhet, og ikke bare sitt fagfelt. En slik ansvarliggjøring gjør at man får brukt kompetansen i prosjektgruppen, og bidrar til at ressurser lengre ned i organisasjonen stiller de riktige spørsmålene og utfordrer forutsetninger de er gitt. – Hovedgevinst byggherre: – Hovedgevinst totalentreprenør: – Hovedgevinst rådgivende ingeniør: |
4 | Hva er den største utfordringen for å få samtidig prosjektering til å fungere i et samferdselsprosjekt? | Det kan være utfordrende å få aktivisert og engasjert alle deltagere, spesielt om man ikke er trygg på metodikken. Ledere i prosjektgrupper er ofte senior personer som har god kompetanse og erfaring med konvensjonell prosjekteringsmetode. Stort potensiale i å løfte denne gruppen inn i metodikken. Andre utfordringer vi ser er: – Mange interessenter, som ikke har myndighet til å fatte endelige beslutninger. – Manglende oversikt over alle konsekvenser av en beslutning. – Krevende å få mange ulike parter til å lære og ta i bruk metodikk på en hensiktsmessig måte. |
5 | Tror du samtidig prosjektering som metode har en fremtid i kommende samferdselsprosjekter? | Ja, definitivt. Både for å bygge kvalitet og for å engasjere folk på en slik måte at de yter sitt beste. Men, det er per i dag varierende kunnskap og erfaring med metodikken. Når det fungerer så gir det veldig god gevinst, men dersom man har noen som ikke behersker metodikken så kan det være bedre å kjøre konvensjonelt. Det er viktig at prosjektgruppen kjenner til arbeidsmetoden for at det skal fungere. Det dreier seg om en kulturforandring hvor hele prosjektorganisasjonen føler et ansvar for helheten i prosjektet. Prosjektleder har fokus på å bruke sin organisasjon best mulig. Fagpersoner finner de gode løsningene og får en arena for å fremme dem gjennom sesjonene. VDC handler om kulturforandring. Det har verktøy, metodikker etc. men i bunn er det en ny måte å drive prosjekt som fokuserer på samhandling. Det kan være en gamechanger i bransjen. Som alle andre paradigmeskifter møter man motstand i starten, men det leder nok mot et skifte hvor det løsner. Dette skjer nå fortløpende i firma og enkeltprosjekt. |
Nr. | Spørsmål | Svar |
1 | Hvilke erfaring har du med samtidig prosjektering og lignende prosesser? | Dette er fra NTNU sin side noe vi har arbeidet med fra et FoU-perspektiv nokså lenge. Dels var concurrent engineering et «hett tema» allerede på 1990-tallet i mer tradisjonelle industribedrifter, da som en tilnærming innen produktutvikling, og dels har det fått stor interesse innen prosjektfaget de siste 10, kanskje 15 årene. I starten var det nok mest brukt innen oljebransjen og store utbyggingsprosjekter der, men etter hvert også i bygg- og anleggsprosjekter. Vi har fulgt denne utviklingen gjennom studier av caseprosjekter, masterstudenter som har studert bruk av metodene i ulike virksomheter og nå de siste fire årene mer omfattende arbeid med utvikling av metodikken i forskningsprosjektet «Samtidig planlegging og prosjektering». |
2 | Hvordan tenker du samtidig prosjektering bør brukes i norske samferdselsprosjekter? | Vi har gjennom dette forskningsprosjektet vist at metoden gir mange positive effekter, så jeg ser ingen grunn til at den ikke bør tas i bruk på bred front i ulike typer infrastrukturprosjekter. Det har vært nevnt at bygg har flere fag og tettere fysisk integrasjon mellom fagene i et bygg, men samferdselsprosjekter er også preget av at mange ulike disipliner/aktører bidrar med deler av løsningene/leveransene og at disse må spille sammen for å fungere i sluttproduktet. Det er akkurat i slike kontekster at samtidig prosjektering gir mest gevinst. Så kan anvendelsen tilpasses det aktuelle prosjektet; i store og komplekse prosjekter med mange aktører er det gjerne behov for spesialutrustede sesjonsrom der arbeidsøkter kan gjennomføres mens i mindre prosjekter kan prinsippet om samtidighet og løpende koordinering/integrasjon mellom fagene utnyttes selv med enklere verktøy. |
3 | Hva vil du si er den største gevinsten ved å bruke samtidig prosjektering i et samferdselsprosjekt? For byggherre, entreprenør og rådgiver? | Våre studier av prosjekter som har anvendt samtidig prosjektering som del av forskningsprosjektet har identifisert mange gevinster: sesjonene er i stor grad egnet for å løse utfordringer i prosjektene og finne løsninger, de bidrar sterkt til å løse spesielt problemer som går på tvers av fagene, det er en motiverende arbeidsform for de involverte prosjektmedarbeiderne og sammenliknet med en tradisjonell tilnærming vurderer deltakerne i disse prosjektene at de fleste aspekter av arbeidet er bedre med samtidig prosjektering. Dette gjelder overordnet tilfredshet med jobbsituasjonen i prosjektene, personlig motivasjon for arbeidet, evnen til å finne felles løsninger, kvaliteten på prosjektets leveranser og samarbeidsklimaet i prosjektene. Dette gjelder på tvers av type aktør i prosjektet, men mer konkret er nok byggherres primære gevinst at man får bedre løsninger. Entreprenørene får deltatt i prosjektering og sikret at løsningene er byggbare, mens metoden sparer rådgiverne for mange runder med å vente på andre fag, beslutninger fra byggherren, osv. |
4 | Hva er den største utfordringen for å få samtidig prosjektering til å fungere i et samferdselsprosjekt? | Generelt er metoden fortsatt ukjent for mange i bransjen og den er såpass annerledes i arbeidsform og interaksjon med andre aktører at dette er fortsatt en barriere mot utstrakt implementering. Undersøkelsene våre viser også at metoden kan være krevende for byggherre eller andre som forventes å raskt ta beslutninger, som del av arbeidssesjoner, mens man har vært vant med å kunne «dra hjem» og tenke seg om/snakke med kolleger før man gir respons. Videre ser vi at metodikken stiller strenge krav til at arbeidssesjonene er godt forberedt i forkant. Målene med sesjonene, i form av hvilke beslutninger som skal nås og hvilke løsninger det skal arbeides med, må være godt definert, folk må stille forberedte og med de riktige personene til stede og det er gjerne også behov for godt trente fasilitatorer som kan lede sesjonene. |
5 | Tror du samtidig prosjektering som metode har en fremtid i kommende samferdselsprosjekter? | Ja, absolutt, jeg tror spørsmålet snarere må snus; er det noen fremtid i kommende samferdselsprosjekter uten samtidig prosjektering? Metoden er kommet for å bli og vi ser at norske ingeniører og prosjektfolk er flinke til å ta den i bruk. Selskaper som ikke omfavner den vil få problemer i fremtiden! |
Nr. | Spørsmål | Svar Harald Hanssen (Sweco) |
1 | Hvilke erfaring har du med samtidig prosjektering og lignende prosesser? | I min tid i Norsk Hydro på 90-tallet og AF Gruppen på 2000-tallet søkte vi etter prosesser som bidro til produktutvikling og samtidig forløste tilgjengelig kunnskap i bedriften. Det er først det siste tiåret, hvor tilgang på datakraft og mulighet for erfaringsutveksling på «verdensveven» har eskalert, at utviklingen og mulighetene virkelig har skutt fart. I alle de store infrastrukturprosjektene hvor Sweco bidrar, er implementering av samtidig plan og prosjektering en «start-up»-aktivitet. Personlig har jeg bl. a. erfaring fra InterCity Dovrebanen, prosjektleder med Bane NOR som byggherre, E6 Arnkvern – Moelv, prosjekteier med Veidekke som entreprenør for Nye Veier og E 39 Mandal – Lyngdal, prosjekteier som rådgiver for Nye Veier. |
2 | Hvordan tenker du samtidig prosjektering bør brukes i norske samferdselsprosjekter? | Forskningsprosjektet har vist at metoden er generisk og kan skaleres til ethvert prosjekt. En omforent metodikk vil i større grad bidra til erfaringsoverføring og utvikling. Metoden sikrer fokus på rett beslutning til rett tid, bidrar til oversikt, slanker/ optimaliserer deltakelsen i møter og forløser den tilstedeværende kunnskap. Forskning viser at dagens ansatte, på alle nivåer, bruker 50 % mer av sin tid på samspill internt og eksternt enn for 20 år siden. Samtidig plan og prosjektering står sentralt i tilretteleggingen av dette samspillet, som i vår bransje involverer langt over 50 fag og minst like mange interessenter i de største prosjektene. |
3 | Hva vil du si er den største gevinsten ved å bruke samtidig prosjektering i et samferdselsprosjekt? For byggherre, entreprenør og rådgiver? | Samtidig plan og prosjektering legger til rette for å optimalisere og realisere gevinster for både byggherre, entreprenør og rådgiver. Metoden gir tidlig oversikt over beslutningsporter, sentrale beslutninger og de nødvendige verktøy til å håndtere disse. Metodikken skaper eierskap og engasjement hos de involverte, og forebygger omkamp om sentrale beslutninger. |
4 | Hva er den største utfordringen for å få samtidig prosjektering til å fungere i et samferdselsprosjekt? | Byggherreorganisasjonene må være beredt til å delegere beslutningsmyndighet i langt større utstrekning enn hva som i dag er tilfellet. Forskningsprosjektet har vist størst progresjon i slanke byggherreorganisasjoner, men det er ingenting som tilsier at det på sikt må være slik. Alle deler av bransjen må aktivt lete opp talentene som kan lede og bidra i de sentrale prosessene og delegere ansvar og myndighet. Derfra og ut er det ene og alene snakk om implementering, implementering og atter implementering. Utfordrende ja, umulig nei. |
5 | Tror du samtidig prosjektering som metode har en fremtid i kommende samferdselsprosjekter? | Metoden er gjort tilgjengelig for hele bransjen. De som ikke adopterer og implementerer metoden, vil tape kampen om talentene og prosjektene. Byggherrer, entreprenører og rådgivere som ikke kan vise til beste praksis, vil tape tillit hos bevilgende myndighet. Implementeringen er allerede i full gang, fremtiden er her og nå. |
Nr. | Spørsmål | Svar |
1 | Hvilke erfaring har du med samtidig prosjektering og lignende prosesser? | Har jobbet som prosjektleder i store vei- og jernbaneprosjekt. Er Stanford VDC-sertifisert og har brukt metodikken på blant annet InterCity Dovrebanen og veiprosjekter på E6 Innlandet. |
2 | Hvordan har Nye Veier brukt og planlegger å bruke samtidig prosjektering i sine prosjekter? | Nye Veier stiller krav til samtidig prosjektering og VDC i sine kontrakter, og jeg tror det er noe Nye Veier vil fortsette med. Samtidig prosjektering gir mulighet til å kjøre en effektiv prosjekteringsprosess som utnytter fagpersoner best mulig. Dette er en metodikk som passer godt til Nye Veier som en slank byggherreorganisasjon. Metodikken gir mulighet til å sikre oversikt og kvalitet i prosjektene, og understøtter en tillitsbasert kontrakt med felles forståelse. Dette danner grunnlag for et åpent og mer effektivt samarbeid. |
3 | Hva vil du si er den største gevinsten ved å bruke samtidig prosjektering i et samferdselsprosjekt? For byggherre, entreprenør og rådgiver? | Generelt vil jeg si den største gevinsten er at metoden legger opp til at flere personer i prosjektgruppen får økt ansvar. Sesjonene gjør at fagpersonene i større grad forstår helheten i prosjektet. Dette gir dem mulighet til å optimalisere prosjektet som helhet, og ikke bare sitt fagfelt. En slik ansvarliggjøring gjør at man får brukt kompetansen i prosjektgruppen, og bidrar til at ressurser lengre ned i organisasjonen stiller de riktige spørsmålene og utfordrer forutsetninger de er gitt. – Hovedgevinst byggherre: – Hovedgevinst totalentreprenør: – Hovedgevinst rådgivende ingeniør: |
4 | Hva er den største utfordringen for å få samtidig prosjektering til å fungere i et samferdselsprosjekt? | Det kan være utfordrende å få aktivisert og engasjert alle deltagere, spesielt om man ikke er trygg på metodikken. Ledere i prosjektgrupper er ofte senior personer som har god kompetanse og erfaring med konvensjonell prosjekteringsmetode. Stort potensiale i å løfte denne gruppen inn i metodikken. Andre utfordringer vi ser er: – Mange interessenter, som ikke har myndighet til å fatte endelige beslutninger. – Manglende oversikt over alle konsekvenser av en beslutning. – Krevende å få mange ulike parter til å lære og ta i bruk metodikk på en hensiktsmessig måte. |
5 | Tror du samtidig prosjektering som metode har en fremtid i kommende samferdselsprosjekter? | Ja, definitivt. Både for å bygge kvalitet og for å engasjere folk på en slik måte at de yter sitt beste. Men, det er per i dag varierende kunnskap og erfaring med metodikken. Når det fungerer så gir det veldig god gevinst, men dersom man har noen som ikke behersker metodikken så kan det være bedre å kjøre konvensjonelt. Det er viktig at prosjektgruppen kjenner til arbeidsmetoden for at det skal fungere. Det dreier seg om en kulturforandring hvor hele prosjektorganisasjonen føler et ansvar for helheten i prosjektet. Prosjektleder har fokus på å bruke sin organisasjon best mulig. Fagpersoner finner de gode løsningene og får en arena for å fremme dem gjennom sesjonene. VDC handler om kulturforandring. Det har verktøy, metodikker etc. men i bunn er det en ny måte å drive prosjekt som fokuserer på samhandling. Det kan være en gamechanger i bransjen. Som alle andre paradigmeskifter møter man motstand i starten, men det leder nok mot et skifte hvor det løsner. Dette skjer nå fortløpende i firma og enkeltprosjekt. |
Nr. | Spørsmål | Svar |
1 | Hvilke erfaring har du med samtidig prosjektering og lignende prosesser? | Dette er fra NTNU sin side noe vi har arbeidet med fra et FoU-perspektiv nokså lenge. Dels var concurrent engineering et «hett tema» allerede på 1990-tallet i mer tradisjonelle industribedrifter, da som en tilnærming innen produktutvikling, og dels har det fått stor interesse innen prosjektfaget de siste 10, kanskje 15 årene. I starten var det nok mest brukt innen oljebransjen og store utbyggingsprosjekter der, men etter hvert også i bygg- og anleggsprosjekter. Vi har fulgt denne utviklingen gjennom studier av caseprosjekter, masterstudenter som har studert bruk av metodene i ulike virksomheter og nå de siste fire årene mer omfattende arbeid med utvikling av metodikken i forskningsprosjektet «Samtidig planlegging og prosjektering». |
2 | Hvordan tenker du samtidig prosjektering bør brukes i norske samferdselsprosjekter? | Vi har gjennom dette forskningsprosjektet vist at metoden gir mange positive effekter, så jeg ser ingen grunn til at den ikke bør tas i bruk på bred front i ulike typer infrastrukturprosjekter. Det har vært nevnt at bygg har flere fag og tettere fysisk integrasjon mellom fagene i et bygg, men samferdselsprosjekter er også preget av at mange ulike disipliner/aktører bidrar med deler av løsningene/leveransene og at disse må spille sammen for å fungere i sluttproduktet. Det er akkurat i slike kontekster at samtidig prosjektering gir mest gevinst. Så kan anvendelsen tilpasses det aktuelle prosjektet; i store og komplekse prosjekter med mange aktører er det gjerne behov for spesialutrustede sesjonsrom der arbeidsøkter kan gjennomføres mens i mindre prosjekter kan prinsippet om samtidighet og løpende koordinering/integrasjon mellom fagene utnyttes selv med enklere verktøy. |
3 | Hva vil du si er den største gevinsten ved å bruke samtidig prosjektering i et samferdselsprosjekt? For byggherre, entreprenør og rådgiver? | Våre studier av prosjekter som har anvendt samtidig prosjektering som del av forskningsprosjektet har identifisert mange gevinster: sesjonene er i stor grad egnet for å løse utfordringer i prosjektene og finne løsninger, de bidrar sterkt til å løse spesielt problemer som går på tvers av fagene, det er en motiverende arbeidsform for de involverte prosjektmedarbeiderne og sammenliknet med en tradisjonell tilnærming vurderer deltakerne i disse prosjektene at de fleste aspekter av arbeidet er bedre med samtidig prosjektering. Dette gjelder overordnet tilfredshet med jobbsituasjonen i prosjektene, personlig motivasjon for arbeidet, evnen til å finne felles løsninger, kvaliteten på prosjektets leveranser og samarbeidsklimaet i prosjektene. Dette gjelder på tvers av type aktør i prosjektet, men mer konkret er nok byggherres primære gevinst at man får bedre løsninger. Entreprenørene får deltatt i prosjektering og sikret at løsningene er byggbare, mens metoden sparer rådgiverne for mange runder med å vente på andre fag, beslutninger fra byggherren, osv. |
4 | Hva er den største utfordringen for å få samtidig prosjektering til å fungere i et samferdselsprosjekt? | Generelt er metoden fortsatt ukjent for mange i bransjen og den er såpass annerledes i arbeidsform og interaksjon med andre aktører at dette er fortsatt en barriere mot utstrakt implementering. Undersøkelsene våre viser også at metoden kan være krevende for byggherre eller andre som forventes å raskt ta beslutninger, som del av arbeidssesjoner, mens man har vært vant med å kunne «dra hjem» og tenke seg om/snakke med kolleger før man gir respons. Videre ser vi at metodikken stiller strenge krav til at arbeidssesjonene er godt forberedt i forkant. Målene med sesjonene, i form av hvilke beslutninger som skal nås og hvilke løsninger det skal arbeides med, må være godt definert, folk må stille forberedte og med de riktige personene til stede og det er gjerne også behov for godt trente fasilitatorer som kan lede sesjonene. |
5 | Tror du samtidig prosjektering som metode har en fremtid i kommende samferdselsprosjekter? | Ja, absolutt, jeg tror spørsmålet snarere må snus; er det noen fremtid i kommende samferdselsprosjekter uten samtidig prosjektering? Metoden er kommet for å bli og vi ser at norske ingeniører og prosjektfolk er flinke til å ta den i bruk. Selskaper som ikke omfavner den vil få problemer i fremtiden! |
Nr. | Spørsmål | Svar Harald Hanssen (Sweco) |
1 | Hvilke erfaring har du med samtidig prosjektering og lignende prosesser? | I min tid i Norsk Hydro på 90-tallet og AF Gruppen på 2000-tallet søkte vi etter prosesser som bidro til produktutvikling og samtidig forløste tilgjengelig kunnskap i bedriften. Det er først det siste tiåret, hvor tilgang på datakraft og mulighet for erfaringsutveksling på «verdensveven» har eskalert, at utviklingen og mulighetene virkelig har skutt fart. I alle de store infrastrukturprosjektene hvor Sweco bidrar, er implementering av samtidig plan og prosjektering en «start-up»-aktivitet. Personlig har jeg bl. a. erfaring fra InterCity Dovrebanen, prosjektleder med Bane NOR som byggherre, E6 Arnkvern – Moelv, prosjekteier med Veidekke som entreprenør for Nye Veier og E 39 Mandal – Lyngdal, prosjekteier som rådgiver for Nye Veier. |
2 | Hvordan tenker du samtidig prosjektering bør brukes i norske samferdselsprosjekter? | Forskningsprosjektet har vist at metoden er generisk og kan skaleres til ethvert prosjekt. En omforent metodikk vil i større grad bidra til erfaringsoverføring og utvikling. Metoden sikrer fokus på rett beslutning til rett tid, bidrar til oversikt, slanker/ optimaliserer deltakelsen i møter og forløser den tilstedeværende kunnskap. Forskning viser at dagens ansatte, på alle nivåer, bruker 50 % mer av sin tid på samspill internt og eksternt enn for 20 år siden. Samtidig plan og prosjektering står sentralt i tilretteleggingen av dette samspillet, som i vår bransje involverer langt over 50 fag og minst like mange interessenter i de største prosjektene. |
3 | Hva vil du si er den største gevinsten ved å bruke samtidig prosjektering i et samferdselsprosjekt? For byggherre, entreprenør og rådgiver? | Samtidig plan og prosjektering legger til rette for å optimalisere og realisere gevinster for både byggherre, entreprenør og rådgiver. Metoden gir tidlig oversikt over beslutningsporter, sentrale beslutninger og de nødvendige verktøy til å håndtere disse. Metodikken skaper eierskap og engasjement hos de involverte, og forebygger omkamp om sentrale beslutninger. |
4 | Hva er den største utfordringen for å få samtidig prosjektering til å fungere i et samferdselsprosjekt? | Byggherreorganisasjonene må være beredt til å delegere beslutningsmyndighet i langt større utstrekning enn hva som i dag er tilfellet. Forskningsprosjektet har vist størst progresjon i slanke byggherreorganisasjoner, men det er ingenting som tilsier at det på sikt må være slik. Alle deler av bransjen må aktivt lete opp talentene som kan lede og bidra i de sentrale prosessene og delegere ansvar og myndighet. Derfra og ut er det ene og alene snakk om implementering, implementering og atter implementering. Utfordrende ja, umulig nei. |
5 | Tror du samtidig prosjektering som metode har en fremtid i kommende samferdselsprosjekter? | Metoden er gjort tilgjengelig for hele bransjen. De som ikke adopterer og implementerer metoden, vil tape kampen om talentene og prosjektene. Byggherrer, entreprenører og rådgivere som ikke kan vise til beste praksis, vil tape tillit hos bevilgende myndighet. Implementeringen er allerede i full gang, fremtiden er her og nå. |
Et grunnleggende forhold i metoden er å utnytte digitalt materiale og framstilling optimalt som beslutningsgrunnlag. I første rekke omfattet dette utnyttelse av BIM-modellen, men det ble også sett på aktuelle prosjektstyringsverktøy og presentasjonverktøy. I prosjektgruppen inngår programvareleverandørene Trimble AS og Epsis AS, så det ble naturlig å ta utgangspunkt i disse firmaers programvare under utviklingen. (Det finnes dog en rekke alternative produkter som også vil kunne dekke flere av de samme behov).
Trimble sin programvare Novapoint ble lagt til grunn for utvikling mhp de nye tankene i SPP. Fokuset ble her naturlig lagt på effektivisering av samhandling/dataflyt, samt visualiseringsformer som skulle tydeliggjøre og styrke beslutningsgrunnlaget. Følgende forhold og programvare er utviklet:
En kongstanke under FoU-arbeidene var om man kunne koble spørsmål, problemstillinger og beslutninger direkte geografisk og faglig inn i BIM-modellen. Innledningsvis fantes det muligheter til enkle tilnærminger av dette via s.k. «Topics», dvs. ståsteder i BIM-modellen med kommentarer.
Underveis i prosjektet har bruksområdene for Topics eskalert kraftig.
Parallelt ble det sett på muligheten for å kombinere annen eksisterende «hyllevare» for enkel saksbehandling med topics i BIM-modellen. Prosjektet gjorde en innledende vurdering og valgte å teste ut JIRA som et aktuelt verktøy for en slik integrasjon. Enkelte prosjekter har også gjennomført bruk av JIRA i operative prosjekter, med en kobling til Topics.
Epsis AS sin programvare TeamBox gir mulighet for forberedelse og styring av dataflyt og framstillinger i møter og presentasjoner. I prosjektet ble det derfor demonstrert og testet/utviklet tilpassinger mot arbeidsformen i sesjoner, med de tilhørende verktøy og modeller som pr dd benyttes i samferdselsbransjen.
Et grunnleggende forhold i metoden er å utnytte digitalt materiale og framstilling optimalt som beslutningsgrunnlag. I første rekke omfattet dette utnyttelse av BIM-modellen, men det ble også sett på aktuelle prosjektstyringsverktøy og presentasjonverktøy. I prosjektgruppen inngår programvareleverandørene Trimble AS og Epsis AS, så det ble naturlig å ta utgangspunkt i disse firmaers programvare under utviklingen. (Det finnes dog en rekke alternative produkter som også vil kunne dekke flere av de samme behov).
Trimble sin programvare Novapoint ble lagt til grunn for utvikling mhp de nye tankene i SPP. Fokuset ble her naturlig lagt på effektivisering av samhandling/dataflyt, samt visualiseringsformer som skulle tydeliggjøre og styrke beslutningsgrunnlaget. Følgende forhold og programvare er utviklet:
En kongstanke under FoU-arbeidene var om man kunne koble spørsmål, problemstillinger og beslutninger direkte geografisk og faglig inn i BIM-modellen. Innledningsvis fantes det muligheter til enkle tilnærminger av dette via s.k. «Topics», dvs. ståsteder i BIM-modellen med kommentarer.
Underveis i prosjektet har bruksområdene for Topics eskalert kraftig.
Parallelt ble det sett på muligheten for å kombinere annen eksisterende «hyllevare» for enkel saksbehandling med topics i BIM-modellen. Prosjektet gjorde en innledende vurdering og valgte å teste ut JIRA som et aktuelt verktøy for en slik integrasjon. Enkelte prosjekter har også gjennomført bruk av JIRA i operative prosjekter, med en kobling til Topics.
Epsis AS sin programvare TeamBox gir mulighet for forberedelse og styring av dataflyt og framstillinger i møter og presentasjoner. I prosjektet ble det derfor demonstrert og testet/utviklet tilpassinger mot arbeidsformen i sesjoner, med de tilhørende verktøy og modeller som pr dd benyttes i samferdselsbransjen.
NTNU har vært forskningspartneren i dette prosjektet, en rolle vi som universitet normalt har i brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Dette prosjektet, i likhet med andre, liknende prosjekter med samme finansieringsform, har vært svært nyttig for NTNU å delta i. Dels gir et prosjekt av denne typen, som er så praksisnært og tett på de problemstillinger bedriftene/etatene opplever i det daglige, oss en meget god anledning til å forstå utfordringer, arbeidsprosesser og samspill mellom aktørene på en helt annen måte enn ved mer “avstandsforskning”. Videre gir det oss rik tilgang på data, både kvalitative observasjoner og caseinnsikt og kvantitative data om ulike forhold, som gir grunnlag for analyser og publisering. Ikke minst har prosjektet gitt rom for å knytte masterstudenter til forskningsarbeidet, der fem masterstudenter har gjennomført prosjekt- og masteroppgave i nær tilknytning til prosjektet og deltakerne. Alt materialet som produseres i løpet av et slikt prosjekt, både notater, rapporter, artikler og studentoppgaver, kan vi i neste omgang ta inn i undervisning og dermed både sikre at utdanningen følger forsknings- og praksisfronten og at næringslivet i neste omgang får tilgang til kandidater som er oppdaterte på nyeste/beste praksis. I tillegg må det sies at samarbeidsrelasjonene i dette prosjektet har vært ekstremt gode, noe som har gitt seg utslag i både et positivt forskningsprosjekt å ta del i, etablering av kontakter som vil være til nytte lenge etter at prosjektet er over og en plattform for fremtidige forskningsprosjekter. Alt i alt har prosjektet vært svært positivt for NTNU, og det eneste vi kunne ønske oss i tillegg var rom for finansiering av en PhD-student som del av prosjektet.
ViaNova har lang erfaring med modellbaserte prosjekter og deltatt i dette prosjektet med prosjekterfaringer knyttet til bruk av BIM og praktiske erfaringer med SPP. ViaNova har i mange år ligget i front når det gjelder bruk av BIM i prosjektene og BIM-modellen er i dag et sentralt element det alle fag deler data og alle deltagere i prosjektet har innsyn på ulike nivåer.
Vi etablerte tidlig fasiliteter (Samhandlingsrom) der vi har testet bruk av SPP på ulike plannivåer og jobber etter denne metodikken i flere prosjekter sammen med resten av ViaNova/Aas-Jakobsen-nettverket.
Gjennom dette prosjektet har vi vært med for å dele erfaringer samt teste både teknologi og metodikk i pågående arbeider som har vært diskutert.
Metier OEC er en totalleverandør av prosjektledelse som arbeider for å skape verdier for våre kunder og samfunnet for øvrig. Vi bidrar til vellykkede enkeltprosjekter, og til at våre kunder gjennomfører gjentagende gode prosjekter.
Metier OEC har hatt rollen som prosjektleder i dette FoU-prosjektet, og har gjennom prosjektet blant annet utviklet metoder for effektivisering, styring og kontroll av prosjekteringsprosessen. Deltagelse i prosjektet har også gitt mer inngående forståelse for de sentrale problemstillingene bransjen opplever, og hvordan nye metoder og verktøy kan bidra til bedre måloppnåelse.
Denne læringen kan Metier OEC ta med seg inn i sine tjenester hvor vi jobber tett med ledelsen i store norske og internasjonale virksomheter og prosjekter. Dette gjelder spesielt i anleggsbransjen hvor Metier OEC bistår med strategisk og operativ utviklingen av bransjen ved blant annet følgende tjenester:
– Strategisk porteføljeledelse
Bistå toppledelse med omfattende analytisk basis for strategiutvikling og implementering.
– Verdistyrt prosjektutvikling
Bistå med rammeverk for prosjektutvikling som maksimerer prosjektets verdi innenfor definerte målsettinger.
– Prosjektgjennomføring
Bistå prosjekter med riktige ressurser innen ledelse og styring, for effektiv gjennomføring iht. prosjektets målsettinger.
Les mer om Metier OEC på www.metieroec.no.
Trimble Solutions Sandvika er primært en programvareleverandør av prosjekterings- og samhandlingsverktøy for samferdselsbransjen, se www.novapoint.no.
Gjennom dette prosjektet har vi vært med på å utvikle nye og mer effektive planlegging- og prosjekterings metodikker. Vi har kunnet utvikle programsystemene våre i parallell med prosessutviklingen slik at de ved FoU prosjektets avslutning er tilpasset de nye arbeidsformene.
Eksempler på slik programvareutvikling er bl.a.:
– Kobling av modellkommentarer i Novapoint til Jira oppgavehåndteringssystem
– Tilpasning av Novapoint slik at systemet kan benyttes direkte i Epsis TeamBox for automatisert agendaoppsett
– Skjerm-touch navigasjon som muliggjør bruk av Novapoint på interaktive visningsflater i samhandlingsrom
– Kobling mellom Novapoint og Tilos byggedaseplanleggingsverktøy
– En mengde funksjons- og visualiseringsforbedringer
– Vi har benyttet smidig programvareutvikling i flere år og har etter hvert etablert gode smidige metodikker i vår egen produksjonsprosess. Vi benytter i dag rammeverket SAFe www.scaledagileframework.com
Prosjekter for utvikling av komplekse datasystem og prosjektering av samferdselsanlegg har mange likehetstrekk. Begge prosjekttyper har høy grad av kompleksitet, mange interessenter og mange grensesnitt. Gjennom dette FoU-prosjektet har vi sett store likheter mellom smidig programvareutvikling og de nye forbedrede prosessene for planlegging og prosjektering. Vi har derfor i stor grad kunnet bidra med innspill fra vår egen erfaring fra smidig programvareutvikling i utvikling av de nye prosessene.
Vi har stor tro på at samspillet mellom prosess- og IT-verktøy utvikling innenfor bygg og anlegg må forsterkes i framtiden. Verktøyene må støtte opp om de smidige og raskere planleggings- og prosjekteringsprosessene på en smart måte. Dette krever innsikt i forskningsfronten innenfor prosessforbedring hos programvareleverandørene. Dette prosjektet har gitt oss nettopp denne innsikten.
Epsis AS er en tjeneste- og programvareleverandør primært innen Integrerte Operasjoner i Olje&Gass bransjen. I over 15 år har Epsis vært involvert i analyser, design og implementering av ny arbeidsmetodikk understøttet av blant annet Epsis Teambox. Det overordnete målet har i alle prosjeketene vært å tilrettelegge og forbedre tverrfaglig samhandling for å oppnå økt effektivitet, bedre kvalitet og bedre styring på beslutninger.
Gjennom vår deltagelse i dette prosjektet har vi forsøkt å overføre vår læring fra O&G-bransjen til samferdselsbransjen samtidig som vi har videreutviklet både teknologi og kompetanse for å møte kravene i en annen bransje.
Eksempler på videreutvikling har vært:
– Mer brukervennlige grensesnitt tilpasset arbeidssituasjon i SPP
– Utviklet integrasjon mot modellverktøy brukt i prosjektering
– Etablert knyting mellom sesjonsplanlegging og Informasjonsmoduler
Samhandling på tvers av fagdisipliner og geografi er en problemstilling som ikke er unik for noen bransje. I Epsis ser vi derfor på erfaringsutveksling og utvikling av generiske metodeverk og teknologi som en rask og god vei til målet. Gjennom standardisering, strukturering og forenkling er vi sikker på at samferdselsbransjen er i stand til å nå sitt mål om redusert tidsbruk i planleggingsfasen.
Bane NOR SF har et viktig samfunnsansvar og vårt formål er å sørge for tilgjengelig jernbaneinfrastruktur og effektive og brukervennlige tjenester, inkludert knutepunkts- og godsterminalutvikling. Vår visjon er Norge på skinner, europas sikreste jernbane, fremtidsrettet samfunnsaktør, kunden i sentrum og mer for pengene
Bane NOR skal bygge kostnadseffektiv og miljøvennlig infrastruktur i Norge ved å gjennomføre landets største samferdselsprosjekter og pågående prosjekter er InterCity; bl.a., Follobanen, Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, utbyggingsprosjekter for Vestfoldbanen, m. fl.
Bakgrunn for InterCity-satsningen er sterk befolkningsvekst på Østlandet gir økt etterspørsel etter transport og trengsel i byområdene, løsningen er moderne jernbane og klok arealbruk, satsingen bidrar til gode transport-løsninger og et velfungerende bo- og arbeidsmarked på Østlandet og InterCity betyr et løft for hele regionen
Bane NOR satser aktivt på bruk av BIM i alle våre prosjekter og vedtok en BIM strategi i juni 2017. I forskningsprosjektet har vi deltatt med flere av InterCity prosjektene som pilotprosjekter.
Det har vært gjennomført flere prosjekt- og masteroppgaver i tilknytning til SPP-prosjektet. Disse har hatt ulikt fokus og forskningstema og belyser tematikken fra forskjellige vinklinger:
The Agile Project Method in Concurrent Construction (Prosjektoppgave 2017)
Av Sigurd Wolden
Denne oppgaven utforsket mulighetene for å bedre håndtere kompleksiteten ved å implementere samtidig prosjektering i byggebransjen gjennom å utnytte prinsipper fra såkalte agile metoder for prosjektledelse i IT-bransjen.
Oppgavens utgangspunkt var å identifisere barrierer mot effektiv bruk av samtidig prosjektering, basert på et litteraturstudium som avdekket ni hovedbarrierer (gjengitt på engelsk):
Lacking tools for managing the dynamic state in the construction industry
Fragmented and scattered involvement of project participants.
Distinctly chosen supply chain
CE method often results in unexpected costs and increased project duration
Concurrent sessions often hierarchical
Concurrent sessions unstructured
Concurrent sessions often not starting in the early phases of the project
Difficulty to get contributing participants
Difficult to establish performance measurement
En gjennomgang av disse barrierene avdekket to antatte rotårsaker til problemer med å implementere samtidig prosjektering:
Mangel på organisatorisk støtte og struktur
Mangel på en egnet plan for «samtidighet»
Det ble så gjennomført en analyse av hvilke prinsipper/metoder fra agil prosjektledelse kan bidra til å overkomme disse barrierene. Wolden fant at spesielt metoder for planlegging av agile prosjekter kan bidra til å forenkle kompleksiteten i infrastrukturprosjekter som ønsker å anvende samtidige metoder (selv om dette også fordrer støtte i organisasjonen). Enda mer konkret sees det potensiale i agile verktøy som «burn-down chart», daglige møter og produkt-backlog, som skulle være nokså enkle å ta i bruk.
The Application of Concurrent Engineering in Infrastructure Projects (Masteroppgave 2018)
Av Sigurd Wolden
Denne oppgaven fortsatte å adressere problemstillingen med at metoden samtidig prosjektering, til tross for anerkjennelse av dens potensiale i infrastrukturprosjekter, har det vært utfordrende å implementere og ta i bruk. Wolden studerte bruk av samtidig prosjektering i reelle prosjekter og sammenliknet dette med tradisjonell gjennomføring. Hensikten var å identifisere positive effekter av SPP og hindringer mot bruk av metoden i SPP-sesjoner.
Det ble gjennomført intervjuer med fjorten prosjektledere og foretatt observasjoner i sesjoner i pågående infrastrukturprosjekter. Arbeidet med anlagt rundt to forskningsspørsmål:
· RQ1 – Hva er effektene av å anvende samtidig prosjektering i infrastrukturprosjekter sammenliknet med tradisjonell tilnærming?
· Hva er hindringene mot å få en slik metode til å fungere?
Et sammendrag av funn fra intervjuene og observasjonene er vist i figuren under:
I noe mer detalj var funnene at de umiddelbare effektene fra å anvende samtidig prosjektering i SPP-sesjoner var forbedret samarbeid og kommunikasjon, økt kunnskap om prosjektets totale livssyklus, men også økt kompleksitet rundt koordinering og planlegging. På lengre sikt ble det så oppnådd en mer effektiv/raskere planleggingsprosess og bedre kvalitet i planen. Disse oppnås gjennom at teamarbeidet blir bedre integrert, med høyere teamautonomi og bedre forberedelser og arbeidsform.
Designing Software for Concurrent Engineering: A compilation of requirements for a lean project management tool for concurrent design projects within the infrastructure sector (Prosjektoppgave 2017)
Av Øystein Bjerke Hauan
Denne prosjektoppgaven har utforsket mulighetene for å lage en beslutningslogg for store infrastrukturprosjekter. Dette er motivert av at litteraturstudiet avdekket at et viktig hinder mot bruk av samtidig prosjektering er at slike prosjekter involverer så mange aktører med ulike bakgrunn at de ofte fokuserer mest på sin egen del av prosjektet, mer enn helheten i det.
Hauan gjennomførte et antall intervjuer med personer som allerede har anvendt SPP som metodikk i et visst omfang. Dette ga en klar forståelse for at oppfatningene om hva som kreves av funksjonalitet i et slikt verktøy spriker veldig mye.
Verktøyet må være fleksibelt og tillate tilpasning til ulike brukeres behov. Hovedmålet er dog at beslutninger fattet i prosjektet logges og synliggjøres for alle deltakerne i prosjektet. Da burde man kunne minimere behovet for sløyfer med omarbeiding og glemte beslutninger.
Support Agile Processes within the Norwegian Infrastructure Industry: Integrating BIM software with task and process management tools (Masteroppgave 2018)
Av Øystein Bjerke Hauan
Denne masteroppgaven var mer teknisk innrettet og har fokusert på hvordan IKT-verktøy kan bidra til å redusere tiden det tar å planlegge og prosjektere infrastrukturprosjekter. Startpunktet var agile metoder og det spesifikke verktøyet Jira og disse har vært studert i pilotprosjekter.
Mer konkret så Hauan på en komponent kalt IssueConnector, som kopler sammen BIM-programvare med prosjektledelsesverktøy. Hensikten er å eliminere behovet for å legge inn data/oppdateringer mer enn én gang ved å oppdatere alle relevante systemer samtidig. Dette muliggjør sammenkopling av mange ulike typer systemer, men i masteroppgaven så Hauan konkret på BIM-verktøyet NovaPoint/EasyAccess og Jira, som er et verktøy for å holde oversikt over gjenstående arbeid i programvareutvikling, se figuren under:
Denne integrasjonen ble testet i to pilotprosjekter (infrastrukturprosjekter). Tilbakemeldingene fra deltakerne i pilotprosjektene var entydig positive og klar enighet om at en slik løsning har et stort potensial i bransjen.
Concurrent Engineering, Challenges and barriers in implementing Concurrent engineering (Prosjektoppgave 2017)
Av Gustav Lund
På dette stadiet i SPP-prosjektet hadde det vært fokusert mest på positive effekter og sider ved samtidig prosjektering. Ut fra en tanke om at det ikke er troverdig at metoden også har negative sider var målet med denne prosjektoppgaven å se nærmere på disse. Arbeidet ble basert på litteraturstudium og caseprosjektet Ringeriksbanen/E16, hvor det ble gjennomført intervjuer med sentrale personer.
Hovedfunnene om utfordringer og barrierer mot effektiv bruk av samtidig prosjektering identifisert i litteraturen er oppsummert i figuren under:
Samtidig prosjektering: Hvordan kan prosjekter konfigureres for å legge til rette for samtidig prosjektering? (Masteroppgave 2018)
Av Gustav Lund
For å bygge bro mellom det teoretiske og det praktiske forsøker Lund i denne oppgaven å identifisere valg som kan utføres for å legge til rette for at bruk av samtidig prosjektering. Valg er i denne konteksten valg innen gjennomføringsmodell og kontraktsstrategi. Ved å identifisere disse valgene mener forfatteren at det vil bli lettere å oppnå høy grad av implementering.
For å løse problemstillingen er det utført en litteraturstudie for å kartlegge aspekter ved valgene som passer godt sammen med tre viktige karakteristikker av samtidig prosjektering; tidlig involvering, tverrfaglighet og samtidighet.
Litteraturstudiet la i tillegg grunnlaget for utforming av en spørreundersøkelse som ble utført som den del av denne oppgaven. Spørreundersøkelsens formål var å underbygge eller avskrive teoretiske funn fra litteraturstudiet, og innsamlet data ble analysert statistisk for å sikre relevans. Respondentene i undersøkelsen var blant de fremste i Norge innen bruk av metodikken.
Resultatene viser at samspill, både som entrepriseform og kontraktsform, legger best til rette for samtidig prosjektering. Oppgaven resulterte også i to overordnede råd for hvordan prosjekt bør konfigureres for å legge til rette for bruk av samtidig prosjektering, der samspillsentreprise med samspillskontrakt var det rådet som teoretisk og praktisk vil fungere best. Bruk av totalentreprise med samspillskontrakt i prosjektering, og kostplusskontrakt med kostnad vurdert underveis som incentiv i gjennomføring, ble identifisert som et alternativt råd.
Link til masteroppgave
Framework of a digital handbook of CE for infrastructure projects in Norway (Prosjektoppgave 2018)
Av Athanasios Polonyfis og Evangelos Tyflopoulos
Denne prosjektoppgaven ble gjennomført nærmere slutten av forskningsprosjektet og satte mer fokus på hvordan resultatene fra prosjektet best kan formidles/spres i bransjen. Mer spesifikt så studentene på hvordan nettportaler kan anvendes til dette formålet og teorien bak dette. Hensikten var å identifisere relevant innhold i en digital håndbok i SPP. Arbeidet ble basert på litteraturstudium og en spørreundersøkelse.
Samarbeid- og kommunikasjonsverktøy og 3d visualiseringsverktøy er avgjørende for å lykkes iht. spørreundersøkelsen.
Det ble også kartlagt hvilke verktøy som brukes i forbindelse med SPP:
A Survey Tool for Concurrent Engineering in Infrastructure Projects in Norway (Masteroppgave 2018)
Av Athanasios Polonyfis og Evangelos Tyflopoulos
Denne masteroppgaven hadde tre komponenter:
1. En betraktning rundt nettportaler for bruk som virkemiddel i kunnskapsformidling
2. Utvikling av et verktøy for spørreundersøkelser som kan anvendes til å innhente data om gevinster ved bruk av samtidig prosjektering
3. Måling av oppnådde effekter ved bruk av samtidig prosjektering i gjennomførte caseprosjekter
Punkt 1 er primært et litteraturstudium og gjennomgås ikke her. Punkt 2 var mer et verktøy for å hente data for å besvare punkt 3, men er operativt og finnes her: http://www.samtidigprosjektering.no/survey/
Det viktigste resultatet fra oppgaven er kartleggingen av gevinster (og hindringer mot gevinster) erfart i caseprosjekter. Dette er nærmere omtalt i første del av dette kapittelet.
Det har vært gjennomført flere andre FoU-prosjekter og initiativer de siste årene som har relevant for samtidig prosjektering og planlegging. Noen av de mest sentrale finnes det lenker til her:
· BA2015 var en nasjonal satsning for BAE-næringen der det ble utviklet ny praksis på en rekke området, dokumentert i veiledere.
· SpeedUp var et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, fokusert på hurtigere gjennomføring av prosjekter.
· SamBIM var et annet forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, sentrert rundt bedre samhandling understøttet av BIM.
· Norsk Standard for BIM-objekter for å bidra til å gi økt effektivitet og kvalitet ved bruk av bygningsinformasjonsmodeller.
· VDC er modell for concurrent engineering utviklet av Stanford University
